Etter å lest Rudi sitt innlegg om
"Digitale medier som verktøy" kom jeg til å tenke på en litt sår historie fra virkeligheten. Historien handler om en gutt på 7.trinn som er hørselshemmed. Gutten sliter med å uttrykke seg skriftlig på linje med sine jevnaldrende, og henger naturlig nok en god del etter i alle fag. Selv om det på skolen er det lagt opp til en del bruk av data, sliter gutten med å henge med. Gutten har mange sterke kvaliteter, men blir dessverre mye alene på grunn av sitt handicap. Alt dette går utover selvfølelse, motivasjon og mestringsfølelsen.
På fritiden er gutten veldig aktiv på datamaskinen. Han har en stor interesse for bilderedigering, og har etterhvert blitt meget dyktig på bildefortellinger. Nylig var klassen på en ukes tur på Knutmarka leirskole, og i etterkant har gutten laget en flott bildefortelling, med tekst og musikk, fra denne uka. Noen dager før skolens tv-aksjonskveld foreslo gutten at han kunne brenne fortellingen over på dvd slik at alle de andre fikk se hva han hadde laget. De som da var interessert i det kunne få kjøpe dvden på aksjonskvelden. Gutten fikk til svar at det ikke var tid til det, og dessverre fant ikke læreren rom for dette noen av dagene før aksjonskvelden. Klassen har ennå ikke sett dvden. En trist historie synes jeg.
I boka "Den femte grunnleggende ferdighet" skriver Karlsen og Wølner om presentasjonsform under kapittelet om ulike elever.
"Elever med helt andre kvaliteter vil kunne realisere sine ferdigheter og kompetanse på flere områder gjennom utforming av multimodale tekster." Elever som ikke forholder seg lett til tekstbasert stoff vil få mulighet til å vise sin styrke, og animasjon er spesielt gunstig for hørselshemmede elever.
Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at grunnen til at denne læreren ikke gjorde noe ut av denne situasjonen var ikke tidsklemme men manglende pedagogisk digitale ferdighet.....
En ferdiget som jeg vil definere i et eget innlegg.