Rekreasjon i naturen

Hvoror bruke digitale mapper?

Heia skole har jobbet med digitale mapper siden høsten 2004. Elevene her helt ned til første trinn lagrer sine skolearbeider i digitale mapper. Les mer om dette og om hvorfor bruke digitale mapper på nettstedet Spartped.no

Pedagogisk digital ferdighet

Karlsen og Wølner i boka "Den femte grunnleggende ferdighet" deler digital kompetanse inn i ulike deler. De sier at alle lærere må gjøre en innsats for å oppnå den pedagogisk digitale ferdigheten, og definerer dette slik:

• Ha oversikt over ulike typer digitale medier som kan være en ressurs for integrering i fag.
• Se mulighet og tenke nytt i forhold til integrering av digitale redskaper i undervisningen.
• Kunne planlegge for bruk.
• Legge til rette for at digitale metoder blir brukt naturlig i alle fag, slik at ikke digital ferdighetstrening opptrer som et eget fag utenom det faglige arbeidet.
• Vite hvordan de tekniske ferdighetene kan utnyttes i en pedagogisk sammenheng.
• Å kunne legge til rette for bruk av digitale medier i læreprosessen

Digitale medier for ulike elever...

Etter å lest Rudi sitt innlegg om "Digitale medier som verktøy" kom jeg til å tenke på en litt sår historie fra virkeligheten. Historien handler om en gutt på 7.trinn som er hørselshemmed. Gutten sliter med å uttrykke seg skriftlig på linje med sine jevnaldrende, og henger naturlig nok en god del etter i alle fag. Selv om det på skolen er det lagt opp til en del bruk av data, sliter gutten med å henge med. Gutten har mange sterke kvaliteter, men blir dessverre mye alene på grunn av sitt handicap. Alt dette går utover selvfølelse, motivasjon og mestringsfølelsen.
På fritiden er gutten veldig aktiv på datamaskinen. Han har en stor interesse for bilderedigering, og har etterhvert blitt meget dyktig på bildefortellinger. Nylig var klassen på en ukes tur på Knutmarka leirskole, og i etterkant har gutten laget en flott bildefortelling, med tekst og musikk, fra denne uka. Noen dager før skolens tv-aksjonskveld foreslo gutten at han kunne brenne fortellingen over på dvd slik at alle de andre fikk se hva han hadde laget. De som da var interessert i det kunne få kjøpe dvden på aksjonskvelden. Gutten fikk til svar at det ikke var tid til det, og dessverre fant ikke læreren rom for dette noen av dagene før aksjonskvelden. Klassen har ennå ikke sett dvden. En trist historie synes jeg.
I boka "Den femte grunnleggende ferdighet" skriver Karlsen og Wølner om presentasjonsform under kapittelet om ulike elever. "Elever med helt andre kvaliteter vil kunne realisere sine ferdigheter og kompetanse på flere områder gjennom utforming av multimodale tekster." Elever som ikke forholder seg lett til tekstbasert stoff vil få mulighet til å vise sin styrke, og animasjon er spesielt gunstig for hørselshemmede elever.
Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at grunnen til at denne læreren ikke gjorde noe ut av denne situasjonen var ikke tidsklemme men manglende pedagogisk digitale ferdighet.....
En ferdiget som jeg vil definere i et eget innlegg.

Egen erfaring...

Etter at jeg startet med faget IKT & læring har jeg reflektert rundt hvordan jeg selv har tatt i bruk dette verktøyet i løpet av studiet. Da jeg startet studiet hadde jeg noe erfaring i tekstbehandling i word og såvidt brukt excel i tidligere arbeid. Internett hadde jeg nesten ikke brukt. Jeg skal innrømme at jeg i starten av studiet og mitt første møte med Fronter, var veldig redd for at min manglende digitale kompetanse skulle bli et hinder for læring.

Siden jeg har gått et desentralisert studie ble vi tidlig delt inn i studiegrupper, og jeg var så heldig å havne på gruppe med en student med bedre datakunnskaper enn mine egne. Denne studenten stod i spissen for å innføre gode hjelpemidler for samarbeidet. Vi tok tidlig i bruk Skype som er et dataprogram som brukes til IP-telefoni. Her kunne vi kommunisere gratis med hverande både på telefon, meldinger, filoverføringer og videosamtaler. Selv om gruppemedlemmene har bodd langt fra hverandre har ikke dette hindret oss i å samarbeide godt. Vi har drevet prosessorientert arbeid i alle fag. Vi har sendt oppgavene mellom oss fra ide til utkast og de ulike stadiene i skrivingen. Vi har gitt hverandre tilbakemeldinger og ideer for videre arbeid, og vi har diskutert og reflektert over de ulikes oppgaver sammen. Denne studenten har underveis gitt oss andre gode tips i bruk av internett, og ulike nyttige funksjoner i word, eks. innholdsfortegnelse. I tillegge har alle gjort ulike digitale erfaringer underveis som vi har delt med de andre i gruppa. Vi har altså tilegnet oss kunnskaper om det digitale verktøyet underveis og interessen har økt.

Resultatet er at mine digitale ferdigheter har økt gjennom meningsfylt arbeid.

Debatt rundt Redd Barnas nettvettregler.

Den siste uken har det vært mye skrevet i media om at medieforskere mener at Redd Barnas regler for nettvett setter barnas sikkerhet i fare. Det er spesielt regelen om å opptre anonymt på nett som skaper debatt, og forskerne er redd en slik anonymitet kan fremme kontakt mellom ungdom og pedofile. Siden anonymitet kan føre til at hemninger mistes og uansvarlig atferd utvises. Det kan også utløse en falsk trygghet.
Forskeren Brandtzæg ved Universitetet i Oslo sier i følge Aftenposten.no den 27.10.08 at reglene er mangelfullt utformet og ikke gjenspeiler virkeligheten. Barn fra 10 år og oppover må kunne utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, noe som er umulig om de skal fremstå som anonyme på Internett. Han mener at statlige myndigheter med kunnskapsminister Solhjell i spissen bør utforme et sett med solide nettvettregler som barn, unge, foreldre og skole kan forholde seg til. Reglene må gjenspeiles i barnets alder og den digitale virkeligheten vi og skolen er inne i.

"Digital kompetanse er i dag definert som en basisferdighet på linje med det å skrive, regne, lese. Og, for ikke glemme; Norge har alle forutsetninger til å bli er foregangsland i utnyttelsen av Internett i skoleverket og ellers. Nettvettregler uten vett, med dårlig presisjon og farlige råd er derfor ingen tjent med."

Pc like naturlig som blyant...

I Utdanning nr.18 i oktober handler en artikkel om hvordan digitale hjelpemidler kan bli like naturlige å bruke i undervisningen som blyanten. Madsebakken skole i Kongsberg har vært pilotskole i det statlige prosjektet "Fra ord til handling", og har kommet godt i gang med å la digitale hjelpemidler bli en del av undervisningen. Dette til tross for at de ikke har moderne elektroniske tavler, full PC-dekning og datafrikere blant lærerne. De har fått hjelp av høgskolelektor Tor Arne Wølner fra Høgskolen i Vestfold til å se nye veier når det gjelder å ta i bruk digitale hjelpemidler. Istedet for å være opptatt av selve teknologien har de tatt tak i hva dette egentlig kan brukes til. Et resultat er en animasjonsfilm som elever på 7.trinn har laget om hvordan konstruere en 60 graders vinkel. Både artikkelen og filmen kan du se på Utdanning sine sider.
Teknologisk sett kan elevene ofte mer enn lærerne, men lærerne kan kunsten å organisere og lære bort. Det er en kunnskap det er stort behov for, enten man bruker blyant eller pc.

Gode råd:
Sett fag og læring i sentrum.
Digitale hjelpemidler gir elevene flere måter å lære på.I
Ikke la det bli et problem at skolen ikke har full pc-dekning.
Hjelp elevene med organiseringen slik at det blir naturlig å bruke datamaskinen som verktøy når de skal løse en oppgave, finne ut av noe eller dokumentere noe.
Mappemetodikk og målarksystem blir mer enn et arkiv dersom elevene definerer mål og strategi.